Substantiv | [ˈʃeːlˌsteːd] | et sjelsted – sjelstedet – flere sjelsteder – sjelstedene

Definisjon: Et sjelsted er et indre landskap formet av minner, følelser og tap, et sted som en gang var virkelig, men som nå kun eksisterer i hjertet og sinnet. Det er en slags eksistensiell hjemlengsel, ikke etter et geografisk sted, men etter noe tapt som fortsatt lever i sjelen.

Etymologi: Sammensatt av sjel (fra norrønt sál, livskraft eller bevissthet) og sted (fra gammelnorsk sta∂r, fysisk plass eller posisjon). Ordet betegner dermed et personlig sted som kun finnes i ens indre, en emosjonell kartmarkør for det man ikke lenger fysisk kan vende tilbake til.

Eksempler i bruk:

– Etter at huset brant ned, ble det til et sjelsted, jeg besøker det i drømmene mine.
– Hun bar sjelstedet sitt som et skjult rom bak øynene.
– Sjelstedet mitt finnes ikke lenger på kartet, men jeg kjenner fortsatt veien dit med lukkede øyne.

Relaterte ord: Lengsel, Savn, Tungsinn, Etterhjem (neologisme), Hiraeth (walisisk lånord med lignende betydning), Minnely (poetisk nyskaping: minne + ly som ly)

Stilnivå og bruk: Brukes hovedsakelig i poetisk, litterær og personlig kontekst. Ordet har et melankolsk og kontemplativt toneleie. Det passer særlig i fortellinger om tap, barndom, oppbrudd, eller følelsesmessige røtter.

Kunstnerisk kommentar: Sjelsted er ikke et sted man kan reise til med føttene, men med hjertet. Det er stedet som ikke finnes, men som likevel former hvem vi er.

Fotnote: Dette ordet er utviklet som en del av prosjektet «Ordene vi mangler», men kan ha vært tenkt eller følt av mange før det fikk form.