Det hender at vi mennesker m\u00e5 justere klokkene v\u00e5re fordi jorden ikke helt klarer \u00e5 holde tritt med tiden vi har bestemt oss for \u00e5 f\u00f8lge. Noen ganger har vi lagt til et ekstra sekund, og n\u00e5 snakkes det om at vi kanskje m\u00e5 gj\u00f8re det motsatte og trekke fra ett.<\/p>\n\n\n\n
Vi bruker store deler av livet p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le tiden. Vi teller sekunder, minutter, timer og \u00e5r, fors\u00f8ker \u00e5 spare tid, vinne tid og finne tid til alt vi gjerne skulle gjort. Likevel er det noe merkelig ved den. Fem minutter kan f\u00f8les som en evighet, mens en hel kveld kan forsvinne f\u00f8r vi nesten har rukket \u00e5 merke den.<\/p>\n\n\n\n
Kanskje er det fordi tiden vi m\u00e5ler og tiden vi lever, ikke alltid er helt den samme.<\/p>\n\n\n\n
Vi kommer til verden uten \u00e5 vite hvor mye tid vi har f\u00e5tt. Etter hvert l\u00e6rer vi \u00e5 dele den inn i sekunder, minutter, dager og \u00e5r, \u00e5 lese klokken, holde avtaler og planlegge fremtiden. Og f\u00f8r vi vet ordet av det, snakker vi om tiden som om den var noe vi eide. Vi har god tid, d\u00e5rlig tid eller trenger mer tid, uten \u00e5 tenke s\u00e6rlig over hva det egentlig betyr.<\/p>\n\n\n\n
Et vanlig d\u00f8gn inneholder 86 400 sekunder, enten vi er nyf\u00f8dte eller gamle, har alt vi trenger eller knapt har noe. Men betyr det at vi har like mye tid?<\/p>\n\n\n\n
Noen kan betale seg fri fra hverdagens gj\u00f8rem\u00e5l, mens andre arbeider s\u00e5 mye for \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes at det knapt blir tid igjen til menneskene de er glad i. Et menneske som er alvorlig sykt, kan p\u00e5 sin side ha hele dagen til r\u00e5dighet, men samtidig kjenne fremtiden bli stadig kortere.<\/p>\n\n\n\n
Vi f\u00e5r like mange sekunder i l\u00f8pet av et d\u00f8gn, men ikke den samme friheten til \u00e5 bruke dem. Tiden er kanskje en av naturens mest likt fordelte st\u00f8rrelser, og samtidig en av menneskelivets mest ulikt fordelte ressurser.<\/p>\n\n\n\n
Vi venter p\u00e5 helgen, ferien, sommeren eller pensjonisttilv\u00e6relsen. Teller dagene til noe skal skje, samtidig som vi undrer oss over hvor ukene og \u00e5rene ble av. Det er nesten som om vi lever i en stadig forhandling med klokken, der vi fyller kalenderen, skynder oss videre og fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av dagen. N\u00e5r kvelden kommer, vurderer vi gjerne om tiden ble brukt fornuftig.<\/p>\n\n\n\n
Men tid kan ikke spares slik penger kan spares. De tjue minuttene vi vinner ved \u00e5 gj\u00f8re noe raskere, legges ikke til p\u00e5 slutten av livet. De blir bare tilgjengelige for noe annet, og uansett hvor effektivt vi organiserer oss, fortsetter klokken \u00e5 g\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Kanskje er det derfor vi av og til kjenner et ubehag n\u00e5r vi oppdager hvor fort \u00e5rene har g\u00e5tt. Ikke fordi vi n\u00f8dvendigvis har gjort for lite, men fordi vi blir minnet om at tiden aldri lar seg holde tilbake.<\/p>\n\n\n\n
Selv om klokken fortsetter i sitt jevne tempo, opplever vi ikke n\u00f8dvendigvis tiden p\u00e5 samme m\u00e5te. Fem minutter p\u00e5 et venterom kan f\u00f8les uendelig lange, mens fem minutter sammen med et menneske vi er forelsket i, kan forsvinne f\u00f8r vi rekker \u00e5 tenke over dem. En s\u00f8vnl\u00f8s natt kan synes \u00e5 vare evig, mens en kveld med gode venner er over nesten f\u00f8r den har begynt.<\/p>\n\n\n\n
Noen ganger teller vi til og med minuttene til noe vi gleder oss til. 2345 minutter til vi skal se hverandre igjen. Et presist tall som blir mindre for hvert minutt som g\u00e5r, men som ikke n\u00f8dvendigvis uttrykker savn eller ut\u00e5lmodighet. Det kan like gjerne v\u00e6re et uttrykk for glede, en liten p\u00e5minnelse om at noe godt venter der fremme.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r tallet endelig n\u00e5r null, er det heller ikke et uttrykk for at noe er slutt. Tvert imot er det \u00f8yeblikket da det vi har gledet oss til, begynner. Noen ganger er null det fineste tallet vi kan komme frem til.<\/p>\n\n\n\n
Men tiden forandrer seg ogs\u00e5 n\u00e5r vi ser tilbake p\u00e5 den. En kveld som f\u00f8ltes altfor kort, kan fylle en stor plass i hukommelsen mange \u00e5r senere, mens en lang og begivenhetsl\u00f8s uke kan v\u00e6re nesten forsvunnet. Det som opplevdes kortest mens det p\u00e5gikk, kan bli det som varer lengst n\u00e5r vi ser tilbake.<\/p>\n\n\n\n
Kanskje har tiden to forskjellige hastigheter. \u00c9n n\u00e5r vi lever den, og en annen n\u00e5r vi husker.<\/p>\n\n\n\n
Vi snakker ofte om bortkastet tid, om \u00e5rene vi brukte p\u00e5 feil valg, mulighetene vi lot g\u00e5 fra oss, samtalene vi aldri tok og menneskene vi ikke fikk v\u00e6rt nok sammen med. Noen ganger er tapet konkret. Sykdom kan frata oss muligheter, mens arbeid og forpliktelser kan kreve mer av livet enn vi \u00f8nsker. Andre ganger er det f\u00f8rst i ettertid vi begynner \u00e5 betrakte en periode som bortkastet.<\/p>\n\n\n\n
Men kan vi alltid vite hvilken verdi tiden har hatt?<\/p>\n\n\n\n
Et menneske som har levd gjennom mange vanskelige \u00e5r, kan oppleve at en del av livet er g\u00e5tt tapt. Samtidig kan erfaringene ha forandret hvordan vedkommende m\u00f8ter resten av livet. Det betyr ikke at lidelsen var n\u00f8dvendig, eller at det vonde m\u00e5 ha en mening. Noen tap er ganske enkelt tap.<\/p>\n\n\n\n
Likevel b\u00f8r vi kanskje v\u00e6re forsiktige med \u00e5 dele livet inn i tid som var verdifull, og tid som var bortkastet. Vi vet ikke alltid hva en erfaring kommer til \u00e5 bety f\u00f8r lenge etter at den fant sted. Og hvem har egentlig bestemt at hvert eneste minutt m\u00e5 v\u00e6re nyttig for at livet skal v\u00e6re godt?<\/p>\n\n\n\n
Det finnes ogs\u00e5 en annen m\u00e5te \u00e5 bruke tiden p\u00e5. Vi kan gi den bort.<\/p>\n\n\n\n
Vi kan sette oss ned med noen som trenger \u00e5 snakke, bes\u00f8ke en ensom nabo eller hjelpe en fremmed med noe som for oss er enkelt, men som for den andre kan bety mye. Vi kan engasjere oss i frivillig arbeid eller ganske enkelt v\u00e6re til stede n\u00e5r noen trenger oss.<\/p>\n\n\n\n
Hverdagsaltruisme, medmenneskelighet og frivillighet har mange former, men noe vesentlig til felles. Vi flytter oppmerksomheten bort fra oss selv og retter den mot et annet menneske. Og noen ganger skjer det noe interessant n\u00e5r vi gj\u00f8r det. V\u00e5re egne problemer forsvinner ikke n\u00f8dvendigvis, men de kan f\u00e5 mindre plass. Vi kan oppleve tilh\u00f8righet, glede og mening gjennom \u00e5 gj\u00f8re noe for andre, uten \u00e5 forvente noe tilbake.<\/p>\n\n\n\n
Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 hjelpe noen for \u00e5 f\u00e5 en bel\u00f8nning, og \u00e5 oppleve noe godt fordi vi hjalp.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi gir et annet menneske en time av livet v\u00e5rt, har vi faktisk en time mindre til r\u00e5dighet. Den f\u00e5r vi aldri tilbake, og likevel kan vi sitte igjen med f\u00f8lelsen av \u00e5 ha f\u00e5tt noe, ikke mistet noe. Vi kan gi bort noe vi aldri f\u00e5r tilbake, og samtidig oppleve at livet blir rikere.<\/p>\n\n\n\n
Det finnes selvf\u00f8lgelig grenser. Vi kan gi s\u00e5 mye av oss selv at vi blir utslitt, og ingen skylder andre \u00e5 bruke opp sitt eget liv for \u00e5 gj\u00f8re deres bedre. Men n\u00e5r vi gir av tiden v\u00e5r fordi vi \u00f8nsker det, kan det oppst\u00e5 noe som varer langt lenger enn selve handlingen.<\/p>\n\n\n\n
Vi vet hvor mye tid vi gir et annet menneske. Vi vet sjelden hvor lenge den blir v\u00e6rende hos dem.<\/p>\n\n\n\n
Det er merkelig hvordan noe s\u00e5 enkelt som et fotografi eller en sang kan f\u00f8re oss tilbake til et \u00f8yeblikk vi trodde var forbi. Plutselig husker vi en samtale som forandret noe i oss, et menneske vi bare m\u00f8tte \u00e9n gang, eller en h\u00e5nd p\u00e5 skulderen akkurat da vi trengte det som mest. Hendelser som kanskje bare varte noen minutter, kan fremdeles ha en plass i livet v\u00e5rt flere ti\u00e5r senere.<\/p>\n\n\n\n
Selve \u00f8yeblikket er for lengst over. Klokken har g\u00e5tt videre, dagene har blitt til \u00e5r, og livet har fortsatt i retninger vi den gangen ikke kunne forestille oss. Likevel er ikke alt som skjedde, blitt borte. Noe av det lever videre i m\u00e5ten vi tenker p\u00e5, valgene vi tar og hvordan vi m\u00f8ter andre mennesker.<\/p>\n\n\n\n
Det f\u00e5r meg til \u00e5 undre p\u00e5 n\u00e5r et \u00f8yeblikk egentlig slutter. Er det n\u00e5r klokken forteller oss at det er over, eller f\u00f8rst n\u00e5r det ikke lenger har betydning for oss?<\/p>\n\n\n\n
Vi har ord for sekunder, minutter, timer og \u00e5r, og vi kan m\u00e5le ganske n\u00f8yaktig hvor lenge et m\u00f8te mellom to mennesker varte. Men vi har ingen tilsvarende m\u00e5lestokk for hvor lenge m\u00f8tet fortsetter \u00e5 leve i dem som var der. Kanskje er det nettopp derfor enkelte mennesker fremdeles kan v\u00e6re en del av livet v\u00e5rt, lenge etter at de ikke lenger er til stede.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8r eller siden kommer det siste m\u00f8tet med et menneske vi er glad i. Den siste samtalen, den siste omfavnelsen, den siste gangen vi sier at vi sees snart. Som oftest vet vi ikke at det er siste gang, og kanskje er det nettopp derfor vi fortsetter \u00e5 planlegge fremtiden som om den ligger der og venter p\u00e5 oss. Vi avtaler \u00e5 ringes, ta en kaffe eller m\u00f8tes neste uke, uten \u00e5 tenke over at det en dag ikke vil finnes noen neste uke \u00e5 m\u00f8tes i.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det skjer, forandrer tiden karakter. Klokken fortsetter som f\u00f8r, men noe av det vi brukte tiden til, er ikke lenger mulig. Vi kan fremdeles telle dagene som g\u00e5r, men ikke minuttene frem til neste m\u00f8te.<\/p>\n\n\n\n
Tidligere i teksten telte vi ned fra 2345 minutter til null. Et tall som representerte glede over noe som n\u00e6rmet seg. Men hva skjer med nedtellingen n\u00e5r det ikke lenger finnes noe m\u00f8te \u00e5 telle ned til? Matematikken har gitt oss symbolet \u221e for uendelighet, men heller ikke det kan beskrive et frav\u00e6r som ikke har noen sluttdato.<\/p>\n\n\n\n
Likevel er ikke all tiden vi hadde sammen, forsvunnet. Den finnes fremdeles i minnene, i erfaringene og i alt det vi rakk \u00e5 bety for hverandre. Kanskje er det her de forskjellige m\u00e5tene vi opplever tid p\u00e5, m\u00f8tes. Den tiden vi fikk, den som gikk, den vi opplevde, mistet og ga bort, og den som p\u00e5 et vis ble igjen.<\/p>\n\n\n\n
Vi har brukt \u00e5rhundrer p\u00e5 \u00e5 utvikle stadig mer presise m\u00e5ter \u00e5 m\u00e5le tiden p\u00e5. Vi vet hvor mange sekunder det er i et d\u00f8gn, og vi kan til og med justere klokkene n\u00e5r jordens rotasjon krever det. Men vi har enn\u00e5 ikke funnet noen m\u00e5te \u00e5 m\u00e5le hvor mye et \u00f8yeblikk betyr.<\/p>\n\n\n\n
Kanskje er det ikke fordi klokkene v\u00e5re er for d\u00e5rlige, men fordi det finnes noe ved tiden som aldri har handlet om sekunder.<\/p>\n\n\n\n
Vi vet hvor lenge et menneske har levd. Vi vet langt mindre om hvor lenge det fortsetter \u00e5 leve i andre.<\/p>\n\n\n\n\n\n
Om denne teksten<\/strong><\/p>\n\n\n\n Denne teksten er skrevet av Trond Kristiansen<\/strong> og publisert i Ordene vi mangler<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Ordene vi mangler<\/em> er et uavhengig spr\u00e5kprosjekt som utforsker forholdet mellom spr\u00e5k og menneskelig erfaring. Gjennom essays, refleksjoner og nyord unders\u00f8ker prosjektet hvordan spr\u00e5k former v\u00e5r forst\u00e5else av f\u00f8lelser, identitet, kultur og samfunn.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det hender at vi mennesker m\u00e5 justere klokkene v\u00e5re fordi jorden ikke helt klarer \u00e5 holde tritt med tiden vi har bestemt oss for \u00e5 f\u00f8lge. Noen ganger har vi lagt til et ekstra sekund, og n\u00e5 snakkes det om at vi kanskje m\u00e5 gj\u00f8re det motsatte og trekke fra ett. Vi bruker store deler […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":643,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"pagelayer_contact_templates":[],"_pagelayer_content":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-642","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ordenevimangler.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/642","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ordenevimangler.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ordenevimangler.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ordenevimangler.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ordenevimangler.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=642"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ordenevimangler.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/642\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":644,"href":"https:\/\/ordenevimangler.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/642\/revisions\/644"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ordenevimangler.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/media\/643"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ordenevimangler.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=642"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ordenevimangler.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=642"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ordenevimangler.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=642"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}